Du tar av fra R70 på Lønset og kjører innover Storlidalen. Når du har kjørt en 8 – 9 km åpner dalen seg og du kan se Innerdalsfjella i det fjerne. Mellom svære fjell kan du se et spisst fjell som stikker opp som en tommel. Det er Innerdalstårnet som av mange blir regnet som Norges Matterhorn. Du kjører forbi Storlidalsvatna og kommer til Storli der du parkerer bilen.

Nå har du flere valg avhengig av årstid og hvilket terreng du liker å gå i. Som sommerrute vil jeg foreslå at du tar direkteruta langs Storbekkdalen. Er du av de sprekere turvandrere kan du gå turen fra Storli til toppen av Storbekkhøa på under to timer.

Du følger merka stig fra Bortistu i Storli langs Veslebekken på østsida av Storbekken til du kommer over skogbandet. Når du kommer til kote 1000m og ser en hytte ved stigen tar du av til venstre og innover Storbekkdalen. Snart ser du Storbekkhøa rett fram i nordlig retning. Dalen innover er lett og slak.

Men innst inne er det bratt opp mot toppen. Liker du kliving kan du ta turen rett opp berga mot toppen. Er ikke det noe for deg, krysser du over Storbekken og følger ryggen opp på vestsida. Også her er det bratt det siste stykket før du kommer opp. Fra toppen er det meget flott utsikt til alle sider, både mot Innerdalsfjella med Trolla som det høyeste, Gjevilvassdalen med Kamman og de sentrale delene av Trollheimen. I sannhet lønn for innsatsen.

Nedstigningen bør skje etter ryggen på vestsida av Storbekken. Vær forsiktig i starten. Det er bratt ned fra toppen.Er det snø må du holde deg godt unna kanten mot Storbekkdalen. Når du er kommet ned bratta er det særdeles fint å gå ryggen ned mot skogbandet. Et lite stykke ned i skogen kan du treffe på klebersteinsbruddet. Det ligger tett ved Storbekken på østsida. Finn en høvelig plass å krysse bekken, studér stedet der de tok ut klebersteinen, og kjenn kor mykt fjellet er.. Klebersteinen ble brukt til gryter, og til vanger i lysomner. Herfra går du stigen østover til du er på stigen der du gikk opp. Hold denne ned til Storligrenda.

Om vinteren vil jeg anbefale at du går fra Storli forbi Lonplassen og opp langs Lona mot Lontjønna. Det eldste og største kraftverket i Storlidalen låg ved Lona med reguleringsdam i Lontjønna. Effekten var på 17 kilowatt og det ga strøm til Storligrenda.

Du har nå gått fem km og det kan være godt med en rast i området ved Lontjønna. Kanskje vil du reflektere over de foregangsmenn som bygde kraftverk først i 1930 – åra. Og tenke på den glede som lys og varme gir.

Etter mat og drikke er du klar til å ta den brattere delen opp mot toppen. Det er nå 600 høydemeter på knappe 4 km å gå. Du sparer krefter ved å legge feller under skia. Hold kursen i nordøstlig retning og gå inn mot toppen i en bue fra vest. Det er en vardekasse på toppen der du kan se hvor mange som har besøkt toppen.

Etter en kaffekopp, litt mat og kanskje en bit Dronningsjokolade, er du klar til å renne ned til Storli igjen. Det sikreste er å ta turen vestover fra toppen og så samme ruta ned via Lontjønna til Storli. Ønsker du en annen rute ned, kan du ta mot Halsbekkhøa, runde denne på vestsida og så renne ned Halsbekkdalen til du kommer til flatere terreng under Kvannflatbruna og så ta vestover mot Storli.

Litteratur om Storlidalen: Storlidalen En reise i natur og tid. Utgitt av Trollheimen ferie og Oppdal magasinet nr 1 – 2001

Nyttig informasjon:
Kart: ROMFO 1420 II
Høydeforskjell: 870 m
Lengde: opp 10 km