Du kjører R70 fra Oppdal mot Sunndal og kommer til Gråura. Øverst i Gråura, like overfor garden Stekeren, ser du en vei som går på skrå oppover til høgre.

Når du har kjørt 300 m etter denne veien bør du stoppe og ta en titt på garden Nedre Kletthammer som er bygd helt inn til fjellet. På det viset kunne snøfonna gå over taket uten å ødelegge bygningene. Skulle det komme snøskred igjen, er det bare murpipene på taket som blir tatt. Disse husene er i dag fredet.

” I det bratte og utilgjengelige terrenget har folket vært utsatt for både røvere og ødeleggende naturkrefter. Sagnet forteller at en storforbryter kverket hele 12 personer i dette området på 1600 – tallet. I 1868 gikk et storskred der hele 32 mennesker omkom. Mange av de som ble tatt av raset var veiarbeidere som budde på gardene. Tre garder ble ødelagt av kjempeskredet. En av gardene ble gjenbygd og lagt helt inntil berget for å hindre skade ved nye ras.”

Du følger denne veien videre ut til den ærverdige gården Liabø der bilveien stopper. Kjør forbi husene til du ser et pent skilt som varsler om parkering. Stigen til Liabøsætra starter overfor fjøset ved en fin steinmur.

Følg røde merker på steiner og trær. Det er rik vegetasjon og mye skogsfugl i området. Så her kan du både se og lytte til naturen. Fra Liabø til setra er det 3 km. Det starter litt bratt, så flater det ut for så å bli bratt opp siste stykket til setra.

Du kan sikkert gå turen på under en time, men ta god tid og stopp gjerne opp for å studere naturen. Du går på kanten mot Sunndalen.Dette ser du særlig godt når du nærmer deg setra.

Et stykke nedenfor stigen har du juv med stupbratte sider. Dette har fått navnet “Stygghælet”. Lenger nede har en Gjøristolen som er nevnt på kartet. Frister det, og du ikke blir ekkel av å stå ved stup, så gå ned til kanten og se Driva og riksvegen langt der nede i dalen.

Du går så opp til setra der det er store og bratte vanger. Fram til 1948 slo de graset, tørka det, hadde det i høyløer og kjørte høyet ned på snøføre. Det var ei slitets tid. Kan en gjøre noe slikt i dag? Dette kan du reflektere over når du tar rast på setra. Legg også merke til hvordan fjøset er festet for å unngå at vinden farer med det. Ser du vestover på andre sida av Volladalen vil du få øye på to setrer. Den ene av disse, Vollasætra drives som sjølbetjent turisthytte.

Familieturen vår ender her på den vakre Liabøsætra. Veien ned er den samme som opp. Små føtter vil springe lett nedover til Liabø. Ungene har fått en turopplevelse som kan være med å skape varig interesse for friluftsliv.

Toppturen til Kråkvasstinden. Fra Liabøsætra har du flere ruter å gå for å komme på Kråkvasstinden. Vi velger å ta stigen som starter ovenfor setrene i retning mot vest. Følg denne til du er kommet over bekken og en par tre hundre meter til før du tar opp lia mot nord. Når du er kommet over fjellskogbeltet holder du retning mot nordvest og tar peiling på bekkeutløpet fra Kråkvatnet. Her er det fint å raste ved vatnet eller ved hytta. Du trenger næring for å ta neste etappe.

Gå rett mot vest og mot ryggen opp til Kråkvasshalsen. Det er en bratt start, men når du er kommet opp på Halsen og går innover Slettfjell er det lett å gå. Det er vardet en rute opp mot toppen. Ser du ikke denne, så hold ryggen i svak nordøstlig retning til du når opp til den flotte varden på Tinden, 1700 moh. I varden er det en kasse med bok. Her kan du se at det er mange som besøker denne toppen med den kjempefine utsikta til sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovre og Sunndalsfjella.

Ei ny rute ned kan gi deg enda flere opplevelser. Ruta som her blir foreslått er både lang og krevende. Turen vi beskriver er for de som har god kondisjon og vil oppleve noe ekstra. Nedstigningen starter ved at du går mot øst langs kanten av Tinden og ned den smale ryggen mellom tjørnene på 1443 og 1364. Du må ta kartet til hjelp for å se hvor du skal gå. Hold høyden på 1400 m rundt på nordsida av vatn 1364. Gå så opp i skaret mellom Svorundfjellet og Roksdalskammen. Ta Roksdalskleiva ned Roksdalen og gå fram mot bekkutløpa sør for Svorundtjønna og videre til Nyhusflatfjellet. Unngå å komme for langt mot sør, da kommer du i bratt terreng mot Svorunda. Følg bekkene som går nedover Nyhusflatfjellet mot Nyhussætra. Et interessant “fenomen” ved disse bekkene er at to av de går parallelt flere kilometer før de krysser hverandre og går til to forskjellige gårder. Hva kan det fortelle om samarbeidet mellom gårdene på den tid?

Ned til Nyhussætra er det fin stig og fra Nyhussætra til veien til Kleivgardene er det vei. Du må gå en kilometer etter denne veien før du kommer til Liabø. Selv om du sikkert er sliten og du blir lei av å gå siste biten på vei, vil du nok ha de beste minner å ta med deg heim etter denne turen.

Nyttig informasjon:
Kart: ROMFO 1420 II
Høydeforskjell: Liabø – Liabøsætra: 300 m
Liabø – Kråkvasstinden: 1080 m
Lengde: Liabø – Liabøsætra: 3 km
Liabø – Kråkvasstinden: 10 km
Tid opp: Liabø – Liabøsætra: 1 – 1.5 t
Liabø – Kråkvasstinden: 4 – 5 t