Ta av fra Rv 70 ved Festa og kjør Gjevilvassveien utover dalen. Gjevilvassdalen er en vakker seterdal. Helt siden 1600-tallet har setrene satt sitt preg på Gjevilvassdalen.

Det er mellom 50 og 60 setrer i dalen. Ennå i dag er det aktiv seterdrift med mjølkekyr på flere setrer. Setrene ligger i skogsliene rundt det to mil lange Gjevilvatnet. Inge Krokann sier om Gjevilvatnet: “Smalt og langt, blått og blankt, som en strimmel tå Guds store himmel ligg dè her og tankann løfte opp tu sko`dd og mørka kløfte”.

Når du kommer til Gjevilvasshytta tar du veien til venstre ned mot vatnet. Du følger denne veien ca 2 km til du ser et stort grusuttak på høyre hand. Her er det en god parkeringsplass.

Så er det å ta fatt på vandringa etter stigen som går mot Trollheimshytta. Til å begynne med er det lett oppvarming, men etter hvert som en nærmer seg skoggrensa blir det noe brattere, pulsen stiger og kanskje pipler svetten fram. På veien opp langs Gravbekken er det mange fine plasser der du kan ta en rast og nyte utsikten mot dal og fjell. Du har en lang og noe strabasiøs tur foran deg. Så ta det med ro og pass på å ta inn rikelig med drikke.

Etter at du har kommet til Tverrbekken, må du vade over Gravbekken og ta stigen inn mot Kamtjørnin. Det er anlagt en ny varda stig nærmere Blåhø, slik at en skal unngå mange bløte parti. I bakken opp mot Nedre Kamtjørn er det et felt med fjellplanter. Ta tid til å studere disse vakre plantene. Når du ser Kamtjørna venter det deg et krafttak.

For den korteste og greieste veien til toppen av Blåhø går opp det bratte partiet på sørsida. Trøsten er at du vinner høyde for hvert steg, og at det flater ut mot toppen. Du vil bli ekstra glad når du ser den store og fine varden som ligger helt ute på kanten på stupet ned til Blåhøtjørna. Her må du være forsiktig. Trør du for langt ut blir fallet stort. Sett deg heller ned ved varden, ta fram nista og se deg rundt.

Du er 1671 meter over havet og har i fint vær nydelig utsikt til en flott og utfordrende fjellverden.

Når du sitter der kjenner du kreftene komme igjen. På varden er det festet en stor bronseplate med en svært så nasjonalistisk tekst.. Oppdalsdikteren Ola Setrom er en av de som har gode ord om Blåhø. I diktet om Blåhø sier han: ” – Eg stunda kvar kveld mot Blåhø.”

Fra toppen går du videre mot nord og ned til Svarttjørnin. Vær forsiktig ned brea, det kan være glatt. I så fall må du enten gå berget langs kanten av brea eller du går rundt brea på vestsida der det ikke er så bratt. Fra Øvre til Nedre Svarttjørn renner en bekk under isen. Her er det vi får de kjente isgrottene, Speilsalen og Blåsalen.

Mellom disse går en tunnel under isen. Enkelte somrer er isen stabil, åpningene store og en kan gå inn. Har du god lykt kan du vandre de 2 – 300 meter under isen. Det er en viss risiko med å gå inn under isen. Dette er et forhold du selv må vurdere når du er på stedet.

Fra Svarttjørna fortsetter du nedstigningen på østsida av Svarttjørnbekken ned mot Blåhøtjørna. I den smaleste passasjen på veg ned kan du se fangstgraver for rein og ledegjerder mellom disse.

Resten av turen ned går langs Blåhøtjørna og du kommer inn på stigen langs Gravbekken ned mot der du har parkert bilen. Du har gjort en tur på 20 km og du har tatt 1000 høydemeter. Vel blåst!

 

Nyttig informasjon:
Kart: TURKART TROLLHEIMEN Alt. OPPDAL 1520 III + TROLLHETTA 1520 IV