Tilbake

Dale Maskin

Dale Maskin har ansvaret for løypenettet i Oppdal.

Følg dem på Facebook og få siste oppdateringer, samt at de legger ut flotte bilder fra løypene.

Tilbake

Turbank Oppdal

Turbank Oppdal

I 2002 som var Fjellenes år, ble det opprettet en nettbasert og gebyrfri Turbank med 17 utskiftbare turer på oppdal.com. Med støtte fra blilyst:) og Oppdal Næringsforening ble Turbank Oppdal i 2007 utvidet til 41 turer.

Gjennom Turbanken kan du hente ut turer som passer for både små og store.
Turene er ment å avspeile det store mangfold vi har i oppdalsnaturen.
Du kan velge mellom turer i skogkledde lier, i fine seterdaler, opp på de runde fjella i øst
eller til de skarpere fjelltopper i vest.
På turene kan du se fornminner med gamle ferdselsveier og fangstgraver og fjellgarder og setrer. Her er vakre blomster, fugler og dyr, og i de mange elver og vann er det muligheter til å få fin fisk.
Oppdal Næringsforening og blilyst:) har støttet utvidelsen av turbanken.
Turene som du finner i Turbanken, kan du også lese om i Jon Strands bok,
“40 turer i Oppdal”. Senere har Strand gitt ut ei ny turbok – “44 nye turer i Oppdal, Rennebu, Dovre og Sunndal”.
Turbøkene finner du i tillegg til turbeskrivelser, turdata, kartskisser og gode råd for sikrere og triveligere turer.

Info. om turene og behov for fjellfører: Kontakt Oppdal Turistkontor, tlf. 72 40 04 70 eller post@oppdal.com

Tilbake

Tur 1: Fagerhaug – Rimolsætra – Småtta – Grythatten

Området mellom Grytdalsskaret, Storhøa, Grythatten og Rimolsætra er et fint , åpent og lett turområde for både sommer og vinterturer. Mange idyller langs Hestbekken på tur opp til Småtta. Fin utsikt fra Grythatten. Turen passer godt for både store og små fjellvandrere. Området ligger nært inn mot Rennebu kommune.

Du tar av fra E6 på Fagerhaug og kjører Gamle Kongevei mot Oppdal. Etter om lag 3 km kommer du til Grytdalsveien (bomvei). Om sommeren kan du kjøre en strekning på 9 km inn til elva Gryta der veien svinger brått til høyre. Parker like etter du har kjørt over brua ned for oppkjørselen til Rimolsætra. Følg veien noen hundre meter opp til du er på høyde med setra. De som setret her tidligere var fra Rimol på Melhus. Sannelig en lang setervei. Det gir oss et perspektiv på forandringa som er skjedd, når vi vet at de brukte fire dager når de flyttet med dyrene fra Melhus til denne setra.

 

Stigen opp mot Småtta og Grythatten går langs Hestbekken. Ved bekken er det mange fine idyller, og i småkulper kan en vaske ansiktet i friskt fjellvatn. Du kan også se fine planter på den kalkrike grunnen opp langs bekken. Det du oppleverer underveis, kan ha like stor verdi som å nå toppen. Så ha det ikke travlere enn at du får glede av disse idyllene på vegen oppover.

Når du nærmer deg Småtta som er navnet på skaret mellom Grythatten og Trollhytta kommer du til ei gjeterbu. Denne bua er ei kvilebu for de som sanker sammen sauene om høsten. I Småtta var det fra 1800 tallet og fram til først på 1900 tallet et skiferbrudd. Her kan du finne rester av arbeidsbrakka, tilhogde hyller og litt tilhogd takstein. Flere hus i Oppdal ble dekt med takstein fra Småtta.

Fra Småtta til Grythatten følger du ryggen mot sør. På toppen er det en stor varde og i denne er det plassert ei vardekasse. I boka kan du se hvor mange som har vært på toppen. Og det er god plass til å skrive navnet ditt.

Ønsker du å gå en annen vei ned, kan du følge ryggen mot sørøst.. Pass på at du ikke kommer for langt ned før du tar østover mot stigen. Kommer du for lang ned blir det både vått og tungt å gå i myrene. Når du kommer til stigen er det kort veg ned til Gryta der du parkerte bilen.

Før du setter deg inn i bilen bør du ha litt omtanke for musklene som har jobbet hardt under turen. Noen tøyningsøvelser vil være god pleie. Belønningen du får tilbake er at du blir mindre støl og at du snart er i stand til å ta en ny fin fjelltur. Det er vel ennå noen turer du kan tenke deg å ta? Har du lyst på en god matbit kan Oppdalsporten på Fagerhaug være det naturlige stoppested på veien heim.

Tur på ski. Området Grytdalsskaret – Grythatten er også svært fint til turer på ski. Veien er brøyta forbi Fjellskolen, nesten helt fram til toppen av Grytdalsskaret. Der er det en romslig parkeringsplass. Ta fram kartet og bli med på tur som går mot vest over ryggen på Storhøa i høyde mellom 900 og 1000 m. Så følger du høyden på 1000 m til du er kommet over Grytdalen og har Grythatten rett mot nord. Her er det fint å gå opp mot toppen. Rett nok er det noe bratt lengst oppe. Så kanskje må du ta av deg skiene det siste stykket mot toppen.


Nyttig informasjon:
Kart: INNSET 1520 II
Høydeforskjell: 760 – 1367 moh
Lengde: sommertur; 7 km
Tid opp: 2 – 3 timer

Tilbake

Tur 2: Fagerhaug – Langvelldalen

Langvelldalen er et spennende naturområde som ligger sør for Fagerhaug. Den grenser i øst mot nabokommunen Rennebu. Området er kjent for å ha et rikt dyreliv, blant annet rein og rype, storfugl, hauk og ugle. Det er også kalkrik grunn og rik flora. Turterrenget er variert. Like vel er det få som bruker dette området. Så her kan en få være nesten for seg sjøl. Det er godt for den som søker stillhet og fred. Her er det områder med uberørt natur.

Turen til Mjølktjørna. Du tar av fra E6 ved Oppdalsporten på Fagerhaug og kjører en noe kronglete vei som krever at du følger veibeskrivelsen for å unngå å kjøre feil. Etter 200 m på veien nedover fra E6 tar du til venstre, så til høyre etter 100 m. Du følger nå veien som går under jernbanen og over elva Byna til et sandtaket og ei trimkasse for syklister på venstre side. Ta til venstre i vegkrysset og følg veien opp gjennom skogen. Etter 2 km kjøring fra Oppdalsporten kommer du til ei slette med ei lita bu.

Kjør til venstre og over Langvella. I neste kryss som kommer like etter elva, tar du til høyre og kjører opp langs elva til du kommer til ei åpen slette med sausankingsgrinder. Her er det fint å parkere bilen.

Nå starter turen til fots eller med sykkel. Skal du langt innover dalen kan det være greit å bruke sykkel. Det er en hard start opp den bratte kneika til å begynne med. Heldigvis varer det ikke så lenge. Etter Søbergsætra flater det ut og du kan ha stor glede av å bruke terrengsykkelen. På en fin utsiktsplass etter setra er det en trimpost. Her ser du rett inn i fossen der Langvella kaster seg utfor.

I området mellom Søbergsætra og Simaodden som ligger oppe til høyre for fossen, er det et større fangstanlegg for rein. Det forteller oss at her har det vært reinstrekk. Veien videre innover dalen er lett å ferdes. Føl stillheten og roen i dalen. Kjenn lukta av myrene. Er du her i rett tid om høsten er det gode sjanser for å finne molter. Etter at du passerer Sandvollsætra går veien rett mot sør til du nærmer deg Slepphaugsætra.

Av kartet ser du at det er noe bløtt i området. Det kan derfor være tungt å sykle den siste biten. Følg stigen langs allmenningsgrensa (blåmalte steiner) nedenfor en rød hytte i sørøstlig retning til du kommer til Mjølktjørna. Du kan nå være ved målet for denne turen. Gled deg over at veien tilbake til Fagerhaug er lettere enn turen inn til Mjølktjørna. Om du går eller sykler vil du få en fin tur ved å følge samme rute tilbake.

Andre turer i området. Langvelldalen er et fint utgangspunkt for fotturer. En lett topptur som kan passe for hele familien er å ta turen mot de spesielle Svarthattan. Stigen tar av fra seterveien 1 km sør for Søbergsætra. Stans ved et lite bekkefar, se etter om det er to store fangstgroper på nedre side av vegen. Dersom du finner disse og i tillegg en liten “varde” på øvre side av veien er du kommet til rett plass. Følg stigen, langs denne kan du se flere fangsgroper. Følg stigen oppover til du ser Svarthatten (980 moh). Den har en svart hatt på toppen og ser som nevnt noe spesiell ut. Gå rett mot toppen. Kanten rundt toppen egner seg godt for buldring (frihandsklatring). Men går du inn fra østsiden er det enkel oppstigning. Fra toppen er det flott utsikt. Her ser du bygda og fjella fra en helt annen vinkel enn du er vant til.
Ønsker du å forlenge turen og du liker å orientere i terrenget, kan du fortsette over Svarthattan og gå stigen ned til Storlisætra, videre til Skogheim og Finnmoen . Du avslutter rundturen med å gå til Kvennøya der bilen er parkert.

En annen fottur du kan ta er å gå inn mot Akselhaugan. Du må følge seterveien ca 2 km sørover fra Søbergsætra til veien er nær elva og du ser ei bru. Herfra kan du utforske et område med uberørt og spennende natur. Det er dødisgroper, det er fangstgraver, idyller i elva og skjæringer i fjellet etter is og vatn. Er du glad i å fiske, kan du prøve fiskelykken i Langvella. Så her er den noe for en hver med interesse for friluftsliv.

Rundtur på sykkel.Om du ønsker å ta en lengre sykkeltur, kan du ta en rundtur om Orkelsjøen, Flåen og ned til bygda igjen. Du starter fra østenden av Mjølktjørna, følg stigen fram til Bjørksætra. Fra Bjørksætra er det vei over elva Næringa og fram til Orkelsjøen, en strekning på ca 10 km. Når du kommer til Orkelsjøen er det muligheter for overnatting på sjølbetjeningshytta ved Sjøsætra. Fra Orkelsjøen ned til bygda er det 20 km på fin bilvei. Fra Flåen og ned kreves det gode bremser på sykkelen. Og du bør ha sykkelhjelmen godt festet på hodet. God tur!

Nyttig informasjon:
Kart: INNSET 1520 II
Lengde: 8 km en vei
Tid opp: 30 minutter til Søbergsetra, 1t. 30 min – 2 timer til Mjølktjørna

Tilbake

Tur 3: Flåen – Orkelsjøen – Orkelkroken – Vinstradalen

Dette er en tur for den som ønsker og oppleve friheten ved en skikkelig dagstur på sykkel! Dette er en sykkeltur på sitt beste. Den er full av naturopplevelser, masse frisk luft og god mosjon. Sjøl om turen er lang, er den like vel forholdsvis lett. Det er for det meste gode fjellveier. Ruta er variert, fra flatt og vidt fjellandskap med store og små vatn, til en bratt og trang seterdal med sus fra elva. Turen går i et vakkert og rikt kulturlandskap med setrer og gamle boplasser.

Du bør ha noen som kan kjøre deg opp Ålmdalen, og hente deg på Driva om ettermiddagen. Den beste plassen å starte selve sykkelturen fra er ved Ålmtjørnan. Her er det et viktig vannskille. Du ser tre tjørner, ei lita i midten og to større. Fra den vestre tjønna renner vatnet ut i Sunndalsfjorden. Fra den som ligger mot øst har vatnet den lange veien helt til Oslofjorden. Du sykler lett inn til Orkelsjøen. Den tilhører Orklas kilder. Vatnet fra dette området renner til Trondheimsfjorden. Du sykler videre langs østbredden av Orkelsjøen og svinger sørover mot Hånnåbekksætri. Veien ender ved setra. Du vasser eller sykler over Hånåbekken og føller en halvferdig vei de to kilometerne fram til Orkelkroken. Veien er sperret med en kjetting som markerer at den er stengt for motorkjøretøy.

I Orkelkroken gjør Orkla en stor krok. Terrenget er vidt og åpent. Arkeologene har slått fast at det i området har vært en steinalderboplass som var i bruk allerede for 8 – 9000 år siden. Ei tid da innlandsisen ennå dekket deler av landskapet. I samme område er det funnet furustokker i myrer og tjern. Det gir oss et bilde av skiftende tider. Orkelkroken ligger 970 moh og avstandene til mer siviliserte strøk er stor. Nærmere vår tid (fra ca 1860) levde en mann som ble kalt Karisen her inne i 20 år.

Dette er noe du kan reflektere over idet du trår videre mot Såtålia, som er ei Folldølsseter på Oppdalsgrunn. På setra er det geiter. Det kan være mulighetene for påfyll med kraftig seterkost. Veien videre mot demningen på Fundin (Unndalsvatnet) er lett. Pass på å holde til høyre i kryss slik at du ikke havner i Folldalen. Etter at du har passert krysset med veien fra Dalholen kommer du til Flåman som er et idyllisk område med seter og hytter langs en lang arm fra Fundin. Du passerer fylkes og kommunegrensa og er tilbake i Oppdal etter å ha kjørt flere kilometer i Folldal kommune. Bilveien ender ved Bekkelægret.

Først på 1800 tallet var det mye ulv, bjørn, gaupe og jerv i fjellet, samtidig som ørneflokkene kunne være plagsomme. Sauene måtte derfor gjetes. Bekkelægret var et av lægrene som ble anlagt på den tida.. Senere ble Bekkelægret oksehamn og fra 1926 hesteavlsseter. Mange fine avlshopper er blitt bedekt av kjente hingster her inne i østfjella.

Fra Bekkelægret er det en par tre kilometer med dårlig sykkelvei. Du passerer Haugtjørnin og kommer på seterveien som går nordover langs Vesle Elgsjøtangen til Veslvonskaret. Derfra triller du lett ned Vinstradalen. Vinstradalen er en fager seterdal. Kalkrik grunn gjør at det vokser godt. Det er rik fjellflora i dalen, og det er mye gras til dyra som beiter. To av de 20 setrene i dalen er i drift i dag. Du kommer først til Ryphussætrin der du kan stoppe og gå inn i refugiet. Dette er sett i stand for å gi Pilegrimer og andre fjellvandrere et hvilested. Er du på tur i setersesongen kan du stikke over til setra på andre sida av elva og kjøpe smør eller ost.

Lenger nede i Vinstradalen kommer du til Kjelda med krystallklart og helsebringende vatn. Drikk av dette vatnet og fyll gjerne opp de flaskene du har med deg. Det skal godt gjøres å få bedre drikke enn dette kildevatnet.

Når du passerer Holsætra har du en liten motbakke opp til Brustølen der den andre setra som er i drift ligger. Det er ei fin og svært levende seter med mange dyr. Du trenger tid for å oppleve denne. Hit kan du ta turen en annen dag i lag med guide fra OPPDAL NATUR. Et kort stykke etter Brustølen er det ei bru over Vinstra.

Selv om du ser mye fra sykkelsetet, bør du stoppe og gå av sykkelen for å få et inntrykk av juvet nedenfor brua. OPPLEV OPPDAL starter sin juvvandring med å fire deltagerne ned de 40 m fra brua til elvedalen. Juvvandring er en aktivitet som passer for de som liker sterke opplevelser.

De siste kilometerne ned til Driva er det mer om å gjøre å ha gode bremser enn å tråkke så mye. Har du skyss fra Driva, har du planlagt det hele godt. For etter denne turen vil det være en nedtur å sykle i trafikken på E6 mot Oppdal.

Du har gjort en sykkeltur på en sju åtte mil, og er sikkert litt støl, men framfor alt svært glad over å ha gjennomført denne flotte rundturen. Takk for følget.

Interessert i juvvandring: www.opplev-oppdal.no

 

Nyttig informasjon:
Kart: EINUNNA 1519 I
Lengde: Flåen – Orkelkroken: 15 km, Orkelkroken – Fundin: 17 km, Fundin – Bekkelægret: 10 km, Bekkelægret – Vetlvonskaret: 10 km, Vetlvonskaret – Driva: 20 km

Tilbake

Tur 4: Driva – Risegrenda – Risberget

Denne turen følger en gammel ferdselsåre over Risberget. Vikinger, pilegrimer og andre vandrere fulgte denne leia når de kom over Risberget på veien mot Oppdal og Midt Norge. I følge Snorre skal Harald Hårfagre ha kommet denne veien med sin hær den gang han skulle utvide sitt rike. Det er således en tur på historisk grunn når en vandrer over Risberget. Vi vil beskrive både en kortere rundtur, og en lengre tur med nedstigning langs Stallhøbekken og vandring etter den “moderne” Pilegrimsleia fram gjennom Vinstradalen. Fra Risberget er det flott utsikt mot bygda og fjella på alle sider. Det er en tur som kan anbefales.

Du tar av fra E6 på Driva og følger Vinstradalsveien ca. en kilometer framover mot bommen. Parkér før ferista. Følg veien en halv kilometer til krysset Vinstradalsveien / Fjellveien.

Du tar til høyre i krysset og følger Fjellveien opp Kleva. Snart passerer du Sørstosætra og et stykke enger opp er det en stor stein på venstre hand. Dette er “løarstenen”. Her lada de børsene når de skulle jakte.

Når du er kommet ovenfor skogbandet fortsetter du litt til høgre mot ryggen. Her bør du snu deg flere ganger og se mot fjellbygda.

Oppdalsbygda er særlig fin å se fra denne kanten. En god ide kan være å ta en rast her før du starter på den bratte oppstiginga. Her vil du sikkert kjenne pusten og du blir kanskje litt sur i beina. Men så er gleden desto større når du har gjort unna en stigning på 700 meter, og ser den flotte fjellnaturen du er omgitt av på alle kanter. Varden på Storhøa ligger på 1397 m og er det høgste punktet på Risberget. Her er det også en vardekasse med bok som du kan skrive deg inn i. Neste gang du er på Storhøa kan du bla tilbake og se når du var der sist.

Nedstigningen kan skje ved flere ulike ruter. Om du ønsker en annen rute ned, kan vi se på to alternativer. Den korteste rundturen er først å gå et stykke rett mot øst for så dreie mer mot nordøst i retning ned mot Svarthølhaugan.

Det er noe bratt og hardt for lårmuskulaturen til å begynne med, så ta det med ro. Du er snart nede i slakkere terreng. I Svarthølhaugene var det gruvedrift under 1. verdenskrig. Det ble tatt ut kromitt som skulle brukes til forsterkning av geværløpa. Kromitten ble fraktet til Berkåk med hest og der lastet over på jernbanevogner.

Er du interessert i mineraler bør du ta en titt i gruvene og ellers se at det finnes mye fin stein i området. Fra Svarthølhaugan følger du skogbandet fram til stigen ned mot Vinstradalsveien.

En annen og noe lengre rute går sørover mot Ristjønna og hytta på østsida av denne. Her følger du stigen ned langs Stallhøbekken. Når du kommer ned i dalen og har Holsætra på venstre hand er det bru over Vinstra. Du følger nå Vinstradalsveien til du er kommet til Brustølen. Se etter merkene for Pilegrimsleia. Ta til venstre der denne går ned til elva og gå den gode stigen fram gjennom dalen. Du passerer setrer og du ser mange ulike forekomster av mineraler. Blant annet er det mye kalkstein. Denne ble brent til et bindemiddel som ble brukt til husmurer og omnspiper. Det var mange hjelpemidler å finne i naturen. Dette kan gi noen tanker under turen videre fram gjennom Vinstradalen til du når bommen der bilen står parkert.

Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 III og SNØHETTA 1519 IV
Høydeforskjell: 700 høgdem
Lengde: Rise – Risberget : ca 5 – 6km

Tilbake

Tur 5: Driva – Loslia – Sissihøa

Loslia er det fjellområdet bøndene på Lo i Drivdalen først tok i bruk til setring. Noen av setrene er eldgamle. Det er en lett tur å gå fra Loslia til Sissihøa. Under kåringen av Oppdals mest populære fjell i 1998 skrev en glad fjellvandrer at Sissihøa er “verdens vakreste midtpunkt med utsikt alle veier”. Flere hevder at Sissihøa er den fjelltoppen i Oppdal der en ser bygda best. Sissihøa er også med blant de fjella som Inge Krokann skildrer i diktet “Oppdal – Bøgda mi”. Og kvinnegruppa i Rebekka-losjen har valgt “Sissihø” som sitt losjenavn. Det er altså ingen tvil om at dette fjellet har stor betydning for mange. Vi vil her beskrive ei rute som er en fin og lett sommertur.

Veien opp til Loslia tar av fra E6 ved Smegarden Camping. Ta til høyre ved stasjonen og følg bomvei opp til Loslisetrene. Du holder til høgre mot Kløftåa som renn mellom Loslia og Melia. Kjør litt forbi den siste setra før Kløftåa. Om lag 100 m før elva ser du et skrått svaberg på venstre side av veien. Her er det plass til å parkere flere biler.Toppen av Sissihøa ligger i retning mot nordøst. Følg stigen som går oppover langs bekkene. Lengre oppe er det noe bløtt og det kan være vanskelig å finne stigen. Hold retningen mot ryggen du ser litt vest for Sissihøa. Da unngår du en del bløtområder.

Turen opp er en middels tung tur som tar et par timer. Om du liker å se på fine planter kan du få øye på reinrose, raudsildre, gullmyrklegg, fjellpryd og reinblom for å nevne noen du kan møte på veien opp mot toppen.

Utsikta fra toppen er bent fram imponerende, ta på tørre klede, finn fram mat og drikke og ro ned. Her oppe kan du være lenge. Sinnet stilles til ro og harmoni. Før du går ned kan du skrive navnet ditt i boka du finner i vardekassa som er innmurt i den store og fine varden.

Når du ser nedover fjellryggen i vestlig retning, kan du få øye på ei hytte. Det er ei av “kåkene” som steinarbeiderne sov i når de hogg stein i Gissingerdalen.

Legg nedturen om steinbruddet. Du trenger en halv til en time ekstra på denne runden, men det vil du neppe angre på. Du vil finne et nedlagt brudd der du ser arbeidsredskap, ulike steintyper og tipper som vitner om at det har vært stor aktivitet.

“..Fra bruddet i Gissingerdalen har bygdafolket tatt ut stein etter behov i århundrer. Steinen som var av leirskifer ble brukt til takstein, da den ikke trekker vatn, og da den også kan klippes til i ønsket form og størrelse. Brudda ligger i en høyde fra 1050 – 1300 moh. Nedfraktinga av steinen var ikke enkel, før århundreskiftet skjedde dette med kjelke, senere med hest. I begge tilfeller var det stor risiko. Dersom “bremsene” røk, var både mann og hest ille ute…”

Fra Gissingerbruddet og ned til bilen er det lett og fin vandring. Denne turen kan være en av de turene du vil hente fram som en opplevelse du kan glede deg over. Takk for følget.

Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 IIILengde: Driva – Loslia, 5.5 km
Loslia – Sissihøa ca 5 km
Tid opp: vel 2 t opp, 1 – 1.5 t ned

Tilbake

Tur 6: Engan – Sæterfjellet – Storbukktjønna – Tythøkollen

Denne turen går inn i den nordlige del av Dovrefjell. Den starter på Sæterfjellet som er et fint utgangspunkt for fot og skiturer og da spesielt for vårskiturer. Sæterfjellet er kjent for rike skiferforekomster. Veien fra gården Sæter ble bygd i 1963 for transport av skifer. Det er fint å se Oppdalsbygda fra denne kanten. Innover i fjellheimen finner vi flere jakt og fiskebuer. Det fiskes ørret og det jaktes på villrein. Turvandrere kan være heldig og få se flokker med storbukk, det kan og streife jerv i området, og en fin tillitsfull fjellfugl med navnet Boltit hekker ved Storbukktjønna.

Du tar av fra E6 når du er rett overfor gården Sætra sør for Engan i Drivdalen. Fra Sætra følger du bomveien opp på Sæterfjellet. Etter 3 km kommer du til bruddet og ei stor brakke. Sommers tid kan du kjøre 3 km videre innover til du kommer til anvist parkeringsplass. Har du hørt om “Golanhøydene”? Du er nær den nå.

Her starter dagens rundtur. Ta kursen mot østsiden av Kvernbekkhøa. Du følger vardet stig innover snaufjellet mellom Kvernbekkhøa og Sletthøa. Etter moderat stigning til å begynne med flater det ut og du fortsetter i lett terreng etter stigen inn til Storbukktjønna. På andre siden av tjernet ser du ei hytte. Du søker en god vadeplass slik at du kan komme trygt over bekken som renner ut fra tjernet. Den første bua ved Storbukktjønna ble kjørt inn med hest på vinterføre i 1946. En kar bar ovnen festet til utsida av ryggsekken. Det måtte være litt av ei bør. I dag er bua utvida til ei romslig hytte. Det er fint å raste på berga sør for hytta.

Fra Storbukktjørna og opp på Tythøkollen er det en kjapp oppstigning. Du gjør unna 200 meter stigning på en tre kvarters tid. Tythøkollen har varde med vardekasse. Av de 17 vardekassene som Oppdal Fjellturgruppe har satt ut er denne den sørligste. Varden som er bygd av skiferstein ble reist samtidig med at vardekassa ble plassert. Er været fint har du god utsikt mot Tjørnglupen, fjell på Dovre og på begge sider av Åmotsdalen.

På turen ned igjen holder du ryggen ned på nordsida av Tythøkollen til du kommer på den merka turiststigen. Følg denne over Tverråa og på sørsida av Gravhøa. I Gravådalen er det en fangsplass med 10 – 12 reinsgraver. Det er og funne pilspisser i dette området. Terrenget er oversiktlig så det bør være lett å finne tilbake til der du har parkert bilen.

Om vinteren og tidlig vår er veien brøytet opp til bruddet, brakka og tippen like ovenfor. Av hensyn til sprengning og transport av tippmasse, bør du parkere bilen lengst mulig fra bruddet. Du starter skituren med å gå opp Ristfonna. Det blir noen høgdemeter mer enn om sommeren.. Rundturen er den samme som den som er beskrevet foran. Og du kan få stor glede av å renne ned igjen.

Nyttig informasjon:
Kart: SNØHETTA 1519 IV
Høydeforskjell: Sommer; 1200 – 1670 moh
Vinter/vår: 1000 – 1670 moh
Lengde: 7 – 8 km

Tilbake

Tur 7: Engan – Magalaupet Camping – Heggvoldbotten – Blakhaugtjønna

Dette er en fin tur til fots. Den har bratte partier, men er like vel forholdsvis lett å gå. Heggvollbotten er et interessant naturfenomen. Blakkhaugtjønna er vakker og landskapet historisk spennende. Vi ser Drivdalen og oppdalsbygda mot Nordskogen fra en ny kant.

Du kjører E6 sørover gjennom Drivdalen opp til vegen som tar av til Engan. Følg skilting til Magalaupet Camping. Eieren av campingplassen anbefaler parkering på plassen overfor hytta du ser på høyre side etter at du har kommet over Skreabrua.

Følg gårdsveien oppover. I det første krysset tar du veien til venstre mot Høgvamran. Like før veien flater må du se etter en rød trefjøl på høyre side av veien. Den er forma som en pil. Herfra følger du merka stig opp på sørsida av Skreabekken. Til å begynne med er terrenget kupert, men lettgått. Opp lia blir det både bratt og tungt. Heldigvis er det snart unnagjort, og du får lønn for innsatsen. Det blir flatere, og du kommer inn i en gryteaktig dal med bratte sider.

Velkommen til Heggvollbotten! Vi har to ulike forklaringer på hvordan denne dalbotnen er blitt til. Den ene er at en svær jutul som kom ruggende langsetter fjellet, måtte sette seg bent ned for å se hvor vakkert det var nedi dalen. På det viset ble fjellet presset sammen til et sete. En annen forklaring er at det har dannet seg det geologene kaller en botnbre. Denne har gravd seg ned i bakkant og på sidene, og presset massene fram slik at det ble en kort dal med bratte kanter og åpning i framkant. Dersom du går helt inn, vil du finne to små idylliske tjern. Her er det godt å sette seg ned og ta fram nista og kjenne roen i naturen

Etter en god pause bør du gå et stykke ut fra botnen før du svinger opp mot ryggen på sørsida. Du har gjort unna to tredjedeler av turen og har bare en kortere bratt del igjen. Når du kjenner at hjertet banker, må du stoppe og puste ut. Snu deg og nyt utsikta. Det er nå kort veg igjen før du er oppe ved Blakkhaugtjønna.

Her er det mye interessant å oppleve. På nordsida av tjørna er et naust som nylig er restaurert. Det er åpent. Om du ønsker, kan du ta en tur inn og koke kaffe. Karene som bygde naustet for vel 80 år sia, satte ut fisk i tjørna. Etter første vinteren fant karene død fisk ved vannkanten og i vannet. De mente at snømassene hadde presset isen ned mot botnen. De rodde da ut stein og murte opp varder i vatnet for å holde isen oppe!

Langt tilbake i tida ble det lagd fangstgraver for rein mellom tjørna og kanten ned mot Heggvollbotnen. Disse kulturminnene forteller oss om ei tid da folk ikke gikk av veien for fysisk slit når de skulle skaffe seg matauk.

Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 III
Lengde: ca 4 – 5 km
Tid opp: 2 – 3 t

Tilbake

Tur 8: Vognill – Stensemsgrenda – Stensesbrona

En lett tur med fin utsikt mot blankeste bygda. Det er en tur som passer både for små og store.. Bygda vår viser seg stolt fram. “Garda ligg på båom siom, blanka`st bøgda her oss har. Brune hus pi allom liom mange solskjennsdågå bar. Og kvita lånne, raue fjøs, gje bøgdn liksom blanka`r ljøs” Slik skildrer Inge Krokann midtbygda i Oppdal – Bøgda mi. Alt dette og mer til opplever vi ved å ta denne mosjonsturen opp til Stensesbrona. Turen er fin både sommer og vinter, og må gjerne tas som en ettermiddagstur. Ta barna med på Stensesbrona. Gir vi de unge gode opplevelser tidlig, får de et godt grunnlag for å bli glade i friluftsliv.

Du tar av fra Rv 70 på Vognill og følger Fv 512 (Nerskogveien) ca 1,3 km til du kommer til et vegkryss. Følg veien til høgre mot Stensemsgrenda. Etter å ha kjørt vel 1 km er du ved brua over Vekveelva. Du kan parkere i vegkanten foran brua eller på en plass etter brua.
Før du tar tursekken på, kan du ta en svipp oppom Kjærringkjæl`n. Ta stigen like øst for brua. Den leder deg en par tre hundre meter fram til ei stor jettegryte. Kjærringkjæl`n hører med blant Kjentmannspostene i Oppdal. Historien bak navnet skal være at to – tre kjerringer fra nabogårdene gikk til denne jettegryta. De hadde med seg en skarp en, og satt der og hygga seg når de ble lei mennene sine. Det skal og være gjømt et sølvskrin der. Det sies at en kvinne som var gift til gården Haugset hadde tatt med seg skrinet heimefra uten lov, og gravd det ned i eller ved den store jettegryta.

Nå henter du dagstursekken og starter på turen opp til Stensesbrona. Vinters tid kan du fritt gå oppover det store åpne jordet vest for Vekveselva. Om sommeren må du tenke på at et jorde i drift er innmark. Vi skal ikke trø i veksende grøde. Derfor må du følge avlingsveien som starter rett opp for gården. Orienter deg mot den åpne glenna som går gjennom skogen ved kanten av elva. Her er det tørt og fint å gå. Et stykke oppe i lia er det en åpen slette, Ingrid-sletta. Navnet skal vist komme av at denne Ingrid hadde kyr og geiter der. Det er kanskje passelig å sette seg ned og ta litt mat og drikke ved den sletta.

Etter hvert som du nærmer deg skogbandet blir det brattere. Der skogen blir åpnere og litt før du er ved kanten mot elvedalen, tar du mot vest og runder opp bratta mot den Fremre Brona. Etter en pust i bakken går du innover et flatere parti mot Ætter Brona. Her oppi “Tjænndulom” er det noen små myrtjønner. Det skal være mye frosk og rumpetroll i disse.

Fra den Fremmer til den Ætter Stensesbrona (1150 moh) er det knapt 1 km. Framme på kanten av toppen finner du en liten varde med ei vardekasse. Her kan du sitte og nyte utsikta mot bygda og fjella omkring. Går du et lite stykke videre fram langs brona ser du Gjevilvatnet omkranset av flotte fjell. Finnes det en finere utsiktsplass mot den vakre Gjevilvassdalen?

Du kan returnere samme vei som du kom opp. Kanskje ser du den vakre bygda vår enda bedre på turen ned? Ønsker du ny vei ned og en lengre tur er det flere forskjellige ruter du kan velge mellom Du kan ta en tur inn mot Kinna og følge Vekveelvdalen nedover. Dette er en spennende tur i en juvaktig dal.

På vinters tid er det stor skredfare i denne dalen. Da bør du ha med kjentmann som kan lede deg gjennom dalen.

En annen og kortere vei ned, er å gå inn til Lykkskardet mellom Brona og Kinna og følge stigen du ser på kartet ned til Haugland.
Fra Haugland til bilen er det bare noen hundre meter å gå langs veien.

Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 III
Høydeforskjell: Høgdeforskjell 450 m
Lengde: 3.5 – 4 km en vei

Tilbake

Tur 9: Vognill – Grøtsætra – Bårdsfjell

Grøtsætra er et populært utfartssted om vinteren. Det har terreng og løyper som passer for alle. Parkeringsplassen rommer opp mot 250 biler. Grøtsætra er utgangspunkt for de flotteste skiturer til Gjevilvassdalen, Skarvatnet og det fine fjellområdet som ligger mellom de to dalene. Skiløypene ut fra Grøtsætra er svært godt preparert og mye brukt. Det gjelder både de som vil gå lett og fort, og de som vil ut på tur alene, med familien eller med venner. Vår tur går til Bårdsfjell, en liten topp (1146 moh) på høydedraget mellom Skarvatnet og Gjevilvassdalen. Det er flott å stå på denne toppen og se fine fjell, vatn og daler. Ruta til Bårdsfjell er lett å gå. Dette er en tur selv den minste kan være med på, enten i pulk, på ryggen eller på ski.

Ta av fra Rv 70 på Vognill og følg Nerskogveien (Fv 512) 4.5km til bomveien mot Grøtsætra. Det er da 1.5 km til den store parkeringsplassen. Herfra følger du oppkjørt skiløype 0.5 km vestover til den deler seg med ei løype til Gjevilvassdalen og ei mot Skarvatnet. Vi velger å legge ruta om Skaret. Løypa går innover i et lett og fint terreng.
Først nesten flatt, så noe stigning til du er kommet fram på flata før Skarvatnet. Ta til venstre over flata og opp gjennom litt bjørkeskog til du er i “Lundalen” eller Kvamman som det står på kartet. Mange velger Lundalen som rasteplass.

Ruta videre opp mot Bårdsfjell er enkel å følge. Terrenget viser vei. Du går oppover en dal der det sikkert er oppkjørt løype og mange skispor. Snart ser du Bårdsfjellet på venstre side av dalen. Bårdsfjellet er bratt på denne sida, så du må gå litt forbi og følge ryggen tilbake mot toppen. Er været fint bør du raste på toppen og nyte utsikta.

Du vil finne mange kjenninger blant fjell og vatn du ser fra toppen, og tar du fram kartet kan du sikkert lære nye navn på de mange fjell du ser fra denne fine utsiktsplassen. Veien ned kan være den samme. Eller du kan renne nordover til Gjevilvassporten. Et stykke nedenfor Gjevilvassporten går Solsideløypa framover mot Reset og Grøtsætra. Tar du denne har du ei fin rundløype og du har sett det mye fin natur på begge sider av Bårdsfjellet.

Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 III Høydeforskjell: 400 m
Lengde: 6 km fra parkering til toppen

Tilbake

Tur 10: Gjevilvassdalen – Blåhø – Speilsalen

Denne turen går gjennom vakre Gjevilvassdalen inn til Blåhø og Speilsalen som ligger i hjertet av Trollheimen. Blåhø er det høyeste fjellet i kjernen av Trollheimen. At Blåhø er et populært turmål forteller det faktum at hele 500 fjellvandrere hadde skrevet seg inn i boka i varden sommeren 2001. Speilsalen som ligger på nordsiden av Blåhø er en flott isgrotte, men her er åpningstidene noe uregelmessig. Fangstgraver og andre kulturminner forteller om bruk av fjellet i tidligere tider. Vi vil anbefale å ta turen som en høsttur til fots. Da er mulighetene til å få se den åpne Speilsalen størst. Selv om det er en forholdsvis lang og krevende dagstur vil du helt sikkert huske denne turen med glede.

“Inginsta`n på jo`rn finn du feger fjell,
inginsta`n på jo`rn feger vatn hell.”

(Inge Krokann om Gjevilvassdalen i Oppdal – bøgda mi)

 

Ta av fra Rv 70 ved Festa og kjør Gjevilvassveien utover dalen. Gjevilvassdalen er en vakker seterdal. Helt siden 1600-tallet har setrene satt sitt preg på Gjevilvassdalen.

Det er mellom 50 og 60 setrer i dalen. Ennå i dag er det aktiv seterdrift med mjølkekyr på flere setrer. Setrene ligger i skogsliene rundt det to mil lange Gjevilvatnet. Inge Krokann sier om Gjevilvatnet: “Smalt og langt, blått og blankt, som en strimmel tå Guds store himmel ligg dè her og tankann løfte opp tu sko`dd og mørka kløfte”.

Når du kommer til Gjevilvasshytta tar du veien til venstre ned mot vatnet. Du følger denne veien ca 2 km til du ser et stort grusuttak på høyre hand. Her er det en god parkeringsplass.

Så er det å ta fatt på vandringa etter stigen som går mot Trollheimshytta. Til å begynne med er det lett oppvarming, men etter hvert som en nærmer seg skoggrensa blir det noe brattere, pulsen stiger og kanskje pipler svetten fram. På veien opp langs Gravbekken er det mange fine plasser der du kan ta en rast og nyte utsikten mot dal og fjell. Du har en lang og noe strabasiøs tur foran deg. Så ta det med ro og pass på å ta inn rikelig med drikke.

Etter at du har kommet til Tverrbekken, må du vade over Gravbekken og ta stigen inn mot Kamtjørnin. Det er anlagt en ny varda stig nærmere Blåhø, slik at en skal unngå mange bløte parti. I bakken opp mot Nedre Kamtjørn er det et felt med fjellplanter. Ta tid til å studere disse vakre plantene. Når du ser Kamtjørna venter det deg et krafttak.

For den korteste og greieste veien til toppen av Blåhø går opp det bratte partiet på sørsida. Trøsten er at du vinner høyde for hvert steg, og at det flater ut mot toppen. Du vil bli ekstra glad når du ser den store og fine varden som ligger helt ute på kanten på stupet ned til Blåhøtjørna. Her må du være forsiktig. Trør du for langt ut blir fallet stort. Sett deg heller ned ved varden, ta fram nista og se deg rundt.

Du er 1671 meter over havet og har i fint vær nydelig utsikt til en flott og utfordrende fjellverden.

Når du sitter der kjenner du kreftene komme igjen. På varden er det festet en stor bronseplate med en svært så nasjonalistisk tekst.. Oppdalsdikteren Ola Setrom er en av de som har gode ord om Blåhø. I diktet om Blåhø sier han: ” – Eg stunda kvar kveld mot Blåhø.”

Fra toppen går du videre mot nord og ned til Svarttjørnin. Vær forsiktig ned brea, det kan være glatt. I så fall må du enten gå berget langs kanten av brea eller du går rundt brea på vestsida der det ikke er så bratt. Fra Øvre til Nedre Svarttjørn renner en bekk under isen. Her er det vi får de kjente isgrottene, Speilsalen og Blåsalen.

Mellom disse går en tunnel under isen. Enkelte somrer er isen stabil, åpningene store og en kan gå inn. Har du god lykt kan du vandre de 2 – 300 meter under isen. Det er en viss risiko med å gå inn under isen. Dette er et forhold du selv må vurdere når du er på stedet.

Fra Svarttjørna fortsetter du nedstigningen på østsida av Svarttjørnbekken ned mot Blåhøtjørna. I den smaleste passasjen på veg ned kan du se fangstgraver for rein og ledegjerder mellom disse.

Resten av turen ned går langs Blåhøtjørna og du kommer inn på stigen langs Gravbekken ned mot der du har parkert bilen. Du har gjort en tur på 20 km og du har tatt 1000 høydemeter. Vel blåst!

 

Nyttig informasjon:
Kart: TURKART TROLLHEIMEN Alt. OPPDAL 1520 III + TROLLHETTA 1520 IV

Tilbake

Tur 11: Gjevilvassosen – Langodden – Snydda på Okla

Denne turen anbefales som sommer og høsttur. Da kan en kjøre med bil eller sykle helt inn til Langodden på sørsida av Gjevilvatnet. Det er en særdeles fin dagstur. Målet er Snydda på Okla. Okla er fjellryggen mellom Gjevilvassdalen og Storlidalen. Utsikten fra Snydda , det høgste punktet øst på Okla er imponerende. En ser vidt i alle retninger, men utsynet nordover mot Gjevilvatnet, Gjevilvasskamman, Båhøa og vestover mot Innerdalsfjella er spesielt flott.

Du tar av fra Rv70 på Festa og kjører Gjevilvassveien til Osen. Ta veien videre til Langodden på sørsida av Gjevilvatnet. Fra Festa til Langodden er det 11 km. Der veien ender er det en god parkeringsplass. Ved seterhusa på Langodden er det funnet slaggklumper som forteller at det har vært drevet jernvinne her i eldgammel tid, trolig i tiden fra Kristi fødsel og frammover til 500-tallet.

Du finner turiststigen opp langs Engelsbekken. Det første stykket er bratt og tungt. Her stig det 400 m på 2 km. Start derfor rolig slik at du er passe oppvarmet når du kommer til den bratteste kneika. Etter bratta flater det ut og du kommer opp på Engelsbekkhøa. Er det stille vær er dette en fin rasteplass med flott utsikt.

Vi velger nå å legge ruta om den luftige og fine ryggen rett opp mot Snydda. Du tar av fra den merka stigen og holder kursen mot nordenden av Korgtjønna. Først går det litt nedover, så flater det ut, og du går i slakt og fint terreng fram mot Fjølbutjønna.. Først etter at du har passert Korgtjønna tar det til å stige opp mot Mjølkskåla. Det er lurt å følge med på kartet slik at du er sikker på at du er på rett vei. Du ser Mjølkskåla sør for ryggen du går på. Den ligger inn mot fjellvegger på tre sider og er danna av en botnbre,

På avstand ser den siste biten opp til Snydda ganske avskrekkende smal ut. Men når du tar til å gå opp, merker du mindre til det, selv om ryggen blir gradvis luftigere. Det er bratt og tungt å gå. Pulsen blir nok høy, og du kjenner at du er sliten i beina. Da er det en god trøst i å vite at for hvert skritt kommer du høyere opp. Og plutselig er du på toppen .

Du har kanskje hatt en drøm om å gå denne ruta til Snydda. Drømmen er nå blitt virkelighet. Ta god tid på toppen. Skriv deg inn i boka du finner i vardekassa. Studere fjella, se hvor nær du er Kamman på andre sida av Gjevilvatnet. Finn navn på fjell du ikke kjenner ved å studere kartet. Nyt nista og slukk tørsten. Kanskje har du med kaffe på termosen. Det er på toppen at kaffe gjør seg aller best, og særlig med en bit Dronningsjokolade til.
Har du lyst til å gå en annen rute ned, kan du runde kanten mot Mølkskåla og holde kursen mot sør til du kommer på den merka turiststigen. Følg stigen som går på sørsida av Mjølkskåla og Korgtjønna. Det er mye stein i dette området og noe ekkelt å gå. Ta det med ro og vær forsiktig så du ikke tråkker over eller faller. Fra Korgtjønna til Engelsbekkhøa er det bedre stig. Og ned til Langodden kjenner du veien. Takk for trivelig turfølge!

Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 III Alt. TURKART TROLLHEIMEN
Lengde: ca 9 km en vei
Tid opp: 3 – 4 timer opp

Tilbake

Tur 12: Lønset -Blokhus – Uvssætra – Veggasætra

Denne turen følger seterveien inn Dindalen. Den er lett å gå eller å sykle. Dindalen er en idyllisk seterdal med mange kulturminne. På Uvssætra er det både seterjente og dyr. Og du kan få servert god seterkost.

Du kommer til Dindalen ved å ta av fra R70 på Lønset og følge skiltinga mot Dindalshytta og Veggasætra. På vinters tid er det parkering ved Blokhus. Om sommeren kan du kjøre ny bomveg til parkeringsplass øvst i lia. Derfra er det god setervei innover Dindalen. Etter 2 ½ km kommer du til Dindalshytta. På haugen før Dindalshytta ser du en bautastein som er reist over Hjalmar Olsen. Han var en sann fjellets venn som hadde sitt kongerike her inne. Hjalmar startet opp med første byggetrinn på Dindalshytta i 1932 ved å sette opp en gammel slåttebu på tomta. Senere ble det bygd til flere buer. Hjalmar var både vert og kokk på hytta og tok i mot mange venner og fjellvandrere. Da han døde i 1961 arvet Trondhjems Turistforening eiendommen Dindalshytta.
Et lite stykke innenfor Dindalshytta kommer du til Vanghaugen. Her er det flott utsikt innover dalen mot digre Blåfjell. Like innenfor Vanghaugen ser du to setrer. Er du på tur i setersesongen kan du stikke innom Uvssætra. Dersom du ønsker og få servert rømmegrøt må du bestille på forhånd (tlf. 94 78 04 84) . Uvssætra er den eneste av de 13 setrene i Dindalen sameie som er i drift i dag.

Fra Uvssætra til Veggasætra er det 7 km med god setervei. I tidligere tider var det storstilt reinsfangst i dette området, noe de omfattende fangstanlegga vitner om. Flere av gravene ligger nær seterveien. Når du kommer til vadet over Ståkkåbekken, kan det bli nødvendig å ta av skorne. Sykler du er det bare å stå på, – er du heldig kommer du tørrskodd over bekken. Noen hundre meter nedenfor vadeplassen er det bygd en fin gapahuk. Den er til fri bruk. I bekken med det lokkende navn Fiskbekken er det fin ørret. Fiskekort kan du kjøpe i automat ved Blokhus.

Når du ser et stort vatn med flere armer, bukter og småvatn, bør du stoppe og gjerne ta fram fotoapparatet. Fineste utsiktsplassen har du til høyre for seterveien like før denne går nedover mot Veggavatnet (Storvatnet på kartet). På høyre hand er det ei slette med tufter etter seterhusa. Dette er Osphaugsætra.

Litt nedafor setervangen er det et lite tjern som har fått navnet Magnhildkjelda etter seterjenta som vaska både klede og seg sjøl i denne vesle kjelda.

Nede ved Veggavatnet ligger den idylliske Veggasætra som er den inste av setrene i Dindalen.. Drifta på Veggasætra ble dessverre lagt ned i 1999. Men det er muligheter for leie av hytte og båt.
“For rundt 150 år siden budde Oline og Ola Svartøybakk i flere år på Veggasætra. De hadde ni barn. Oline var sjølhjelpt. Hun hadde ikke jordmor når barna ble født. Og hun jakta på hare og storfugl når Ola var i bygda eller utabygds på arbeid. Hun kunne gå til Jenstad, en strekning på 10 km en vei for å få tak i grautmjøl. Og da sønnen John gikk for presten ble han spurt om hvor han var fra. “Fra Vatnet”, svarte John. “Er du fugl eller fisk du da?”, spurte presten.”

Seterveien stopper ved Veggasætra. Om du ønsker å dra videre gjennom Lindalen og ned mot Jenstad, må du først gå en noe kronglete stig en par kilometer, før du kommer til fin veg ned mot Gjøra i Sunndalen.
Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 III
Høydeforskjell: 160 m
Lengde: 3 km til Uvssætra
10 km til Veggasætra

Tilbake

Tur 13: Lønset – Kleivgardene – Liabøsætra med topptur til Kråkvasstinden

Kleivgardene ligger sørvendt i ei bratt li på grensen mot Sunndal. Kalkrik grunn og gunstig klima, gjør at det vokser mange varmekrevende arter som er nokså sjelden i Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har registrert Kleivgardene som særlig mangfoldig og verdifullt kulturlandskap. Turen fra Liabø til Liabøsætra er en lett og fin tur både for store og små. Det er en glimrende etappe for familier med barn. Turen videre fra Liabøsætra til Kråkvasstinden er en tung topptur som blir for lang og hard for de minste.

Du kjører R70 fra Oppdal mot Sunndal og kommer til Gråura. Øverst i Gråura, like overfor garden Stekeren, ser du en vei som går på skrå oppover til høgre.

Når du har kjørt 300 m etter denne veien bør du stoppe og ta en titt på garden Nedre Kletthammer som er bygd helt inn til fjellet. På det viset kunne snøfonna gå over taket uten å ødelegge bygningene. Skulle det komme snøskred igjen, er det bare murpipene på taket som blir tatt. Disse husene er i dag fredet.

” I det bratte og utilgjengelige terrenget har folket vært utsatt for både røvere og ødeleggende naturkrefter. Sagnet forteller at en storforbryter kverket hele 12 personer i dette området på 1600 – tallet. I 1868 gikk et storskred der hele 32 mennesker omkom. Mange av de som ble tatt av raset var veiarbeidere som budde på gardene. Tre garder ble ødelagt av kjempeskredet. En av gardene ble gjenbygd og lagt helt inntil berget for å hindre skade ved nye ras.”

Du følger denne veien videre ut til den ærverdige gården Liabø der bilveien stopper. Kjør forbi husene til du ser et pent skilt som varsler om parkering. Stigen til Liabøsætra starter overfor fjøset ved en fin steinmur.

Følg røde merker på steiner og trær. Det er rik vegetasjon og mye skogsfugl i området. Så her kan du både se og lytte til naturen. Fra Liabø til setra er det 3 km. Det starter litt bratt, så flater det ut for så å bli bratt opp siste stykket til setra.

Du kan sikkert gå turen på under en time, men ta god tid og stopp gjerne opp for å studere naturen. Du går på kanten mot Sunndalen.Dette ser du særlig godt når du nærmer deg setra.

Et stykke nedenfor stigen har du juv med stupbratte sider. Dette har fått navnet “Stygghælet”. Lenger nede har en Gjøristolen som er nevnt på kartet. Frister det, og du ikke blir ekkel av å stå ved stup, så gå ned til kanten og se Driva og riksvegen langt der nede i dalen.

Du går så opp til setra der det er store og bratte vanger. Fram til 1948 slo de graset, tørka det, hadde det i høyløer og kjørte høyet ned på snøføre. Det var ei slitets tid. Kan en gjøre noe slikt i dag? Dette kan du reflektere over når du tar rast på setra. Legg også merke til hvordan fjøset er festet for å unngå at vinden farer med det. Ser du vestover på andre sida av Volladalen vil du få øye på to setrer. Den ene av disse, Vollasætra drives som sjølbetjent turisthytte.

Familieturen vår ender her på den vakre Liabøsætra. Veien ned er den samme som opp. Små føtter vil springe lett nedover til Liabø. Ungene har fått en turopplevelse som kan være med å skape varig interesse for friluftsliv.

Toppturen til Kråkvasstinden. Fra Liabøsætra har du flere ruter å gå for å komme på Kråkvasstinden. Vi velger å ta stigen som starter ovenfor setrene i retning mot vest. Følg denne til du er kommet over bekken og en par tre hundre meter til før du tar opp lia mot nord. Når du er kommet over fjellskogbeltet holder du retning mot nordvest og tar peiling på bekkeutløpet fra Kråkvatnet. Her er det fint å raste ved vatnet eller ved hytta. Du trenger næring for å ta neste etappe.

Gå rett mot vest og mot ryggen opp til Kråkvasshalsen. Det er en bratt start, men når du er kommet opp på Halsen og går innover Slettfjell er det lett å gå. Det er vardet en rute opp mot toppen. Ser du ikke denne, så hold ryggen i svak nordøstlig retning til du når opp til den flotte varden på Tinden, 1700 moh. I varden er det en kasse med bok. Her kan du se at det er mange som besøker denne toppen med den kjempefine utsikta til sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovre og Sunndalsfjella.

Ei ny rute ned kan gi deg enda flere opplevelser. Ruta som her blir foreslått er både lang og krevende. Turen vi beskriver er for de som har god kondisjon og vil oppleve noe ekstra. Nedstigningen starter ved at du går mot øst langs kanten av Tinden og ned den smale ryggen mellom tjørnene på 1443 og 1364. Du må ta kartet til hjelp for å se hvor du skal gå. Hold høyden på 1400 m rundt på nordsida av vatn 1364. Gå så opp i skaret mellom Svorundfjellet og Roksdalskammen. Ta Roksdalskleiva ned Roksdalen og gå fram mot bekkutløpa sør for Svorundtjønna og videre til Nyhusflatfjellet. Unngå å komme for langt mot sør, da kommer du i bratt terreng mot Svorunda. Følg bekkene som går nedover Nyhusflatfjellet mot Nyhussætra. Et interessant “fenomen” ved disse bekkene er at to av de går parallelt flere kilometer før de krysser hverandre og går til to forskjellige gårder. Hva kan det fortelle om samarbeidet mellom gårdene på den tid?

Ned til Nyhussætra er det fin stig og fra Nyhussætra til veien til Kleivgardene er det vei. Du må gå en kilometer etter denne veien før du kommer til Liabø. Selv om du sikkert er sliten og du blir lei av å gå siste biten på vei, vil du nok ha de beste minner å ta med deg heim etter denne turen.

Nyttig informasjon:
Kart: ROMFO 1420 II
Høydeforskjell: Liabø – Liabøsætra: 300 m
Liabø – Kråkvasstinden: 1080 m
Lengde: Liabø – Liabøsætra: 3 km
Liabø – Kråkvasstinden: 10 km
Tid opp: Liabø – Liabøsætra: 1 – 1.5 t
Liabø – Kråkvasstinden: 4 – 5 t

Tilbake

Tur 14: Storlidalen / Ångardsvatnet – Sandåtjønna

Turen opp til Sandåtjønna er en sommer og høsttur som kan passe for hele familien. Fjellvatn, ørret opp til ett kilo, lekne hopp. Frister det å prøve fiskelykken? I så fall er turen til Sandåtjønna å anbefale. En kan leie hytte og båt for en rimelig penge. Ei morgenstund i soloppgang på trappa foran Sandåhytta er noe du vil huske.

Du tar av fra R 70 på Lønset og følger veien innover den vakre Storlidalen. Fangst og veidemenn var de første som inntok dalen. Det er gode muligheter for jakt og fiske i området. Storlidalen er i dag prega av moderne gårdsbruk. Noen av gårdene er med i TROLLHEIMEN FERIE under motto: Natur, tradisjon og kultur.

Når du kommer til Ångardsvatnet tar du av til venstre, og følger den 2 km lange bomveien inn mot Sandøya der det er parkeringsplass. Sandøya tilhører Ångarden. Tidligere var det fastboende på Sandøya. De hadde både kyr og geiter. Fjøs og stue var bygd sammen i et hus.

Du tar stigen oppover og følger ryggen på høyre side av Sandåa. Fra Sandøya til Sandåtjønna er det ca 6 km med en høydeforskjellen på godt og vel 500 m. Turen tar rundt 2 timer i vanlig gange. Det er størst stigning den første biten, så blir det slakkere innover dalen langs Sandåa og fram til hytta. Det er bare ei hytte ved vatnet, så her kan du ikke ta feil. Fisken i vatnet er spesielt rød i kjøttet og du kan få en ørret opp i en kilo på kroken. Fiskeredskapen er stang og oter. Du kan bruke sluk og flue. Ved å studere kartet vil du se at det er flere fiskevatn i området, så her kan du bli lenge om du er en ivrig fisker. Fjellområdet rundt Sandåtjønna er rikt både geologisk og botanisk. Dessuten er det et flott område for turer.

Det høyeste fjellet ved Sandåtjønna er Kråkvasstinden (Sandåhøa) på 1700 m. Utsikten fra toppen er vid og flott mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovre og Skrymtheimen. Er du i bra form og ønsker du å ta en tur opp, kan vi anbefale kortruta. Du starter fra hytta og går ryggen opp mot bekkeutløpet fra tjernet på 1287 moh. Der krysser du bekken og kliver opp den bratte ura mot sør.

Trolig vil hjertet hamre i brystet og bena bli tunge. Da er det lurt å legge inn flere småpauser og ta fram drikkeflaska. Her kan ord i et dikt av Astrid Volden passe: “–minn oss høre fjelle te, bruke krafta som det gje oss, ..” Og vips er du oppe den bratte ura og kan gå lettere det siste stykket. I boka du finner i varden kan du skrive deg inn sammen med mange andre som tar turen til denne flott toppen. Og for all del: Er været fint bør du ta god tid til å nyte utsikta.

Turen ned kan du legge mot øst og ta ryggen ned mot tjernet på 1443 moh. Ruta videre gjør seg selv. Den går langs nordbredden av begge de øvre Sandåtjønnene og ned ryggen mot hytta.

Info om Storlidalen:
Lønset Grunneierlag
tlf. 72 42 43 08
Hytte og båt: tlf. 72 42 37 16

Nyttig informasjon:
Kart: ROMFO 1420 II

Tilbake

Tur 15: Storlidalen / Ångarden – Kråkvasstinden

Kråkvasstinden (Sandåhøa) ligger mellom Kråkvatnet i sør og Sandådalen i nord. Fjellet har ei bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer. Navnet Kråkvasstinden kommer fra Sunndalen, fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt Sandåhøa. Kråkvasstinden er lett tilgjengelig både fra øst og vest. Det er en ganske lang og krevende tur. Vi vil anbefale at denne toppturen tas i godvær om vinteren. Da er gleden ved å komme til topps dobbel. I tillegg til seieren ved å nå fram og få den flotte utsikten, vil du og kunne glede deg til en skikkelig utfordring ved å renne ned.

Vinters tid bør du parkere i Ångarden. Spør folka på gården om isforholda på Ångardsvatnet før du legger i vei. Er isen utrygg, må du gå fram til brua og følge veien mot Sandøya. Fortsett oppover på vestsiden av Sandåa til du er kommet over tregrensa.

Kryss over Sandåa og hold retninga mot sør til vann 1284, før du tar sørøstover til vann 1443. Ta opp den smale ryggen som ligger mellom vann 1443 og 1364. Etter en noe bratt og smal start er du snart oppe på et flatere og bredere område der du går fram til den store varden på toppen. Gratulerer! Du er nå 1700 moh. Her må du ta tid til å se deg godt omkring. Du ser fjell på fjell i den sentrale Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovre og Skrymtheimen.

Nedkjøringa kan følge samme vei, eller du kan ta over Svartdalskollen og ned mot Indre Grynningsvatnet før du dreier framover mot Sandådalen og følger denne ned til Sandøya.

Dette er en grei tur i godvær. Da er det lett å orienteres seg mot Tinden som en ser framfor seg på turen opp.

Det er forholdsvis jevn stigning heler veien oppover, men så får en også tilsvarende nedkjøring som belønning for strevet.

Det er viktig å lytte til værvarselet før du legger i veg. Mange har opplevd skikkelig uvær i dette området. Vinden kan ta godt og gjøre turen til en nifst opplevelse. Værskiftet kan komme fort, så ha med deg både kart, kompass og skikkelige fjellklær.

Nyttig informasjon:
Kart: ROMFO 1420 II Høydeforskjell: 1100 m
Lengde: 12 km
Tid opp: ca 4 t opp (med feller)

Tilbake

Tur 16: Storli – Storbekkhøa

Dette er en forholdsvis lett og grei topptur som gir mye igjen for det en investerer av krefter. Denne turen er en av favorittene mine. Den tar jeg gjerne når jeg vil vise fram Storlidalen og Trollheimen for gjester som skal oppleve denne delen av bygda for første gang. Fra toppen på 1504 moh kan vi se det meste av fjella i Trollheimen, og i klarvær kan vi skue selveste Munkholmen. Turen er fin å ta både vår, sommer, høst og vinter.

Du tar av fra R70 på Lønset og kjører innover Storlidalen. Når du har kjørt en 8 – 9 km åpner dalen seg og du kan se Innerdalsfjella i det fjerne. Mellom svære fjell kan du se et spisst fjell som stikker opp som en tommel. Det er Innerdalstårnet som av mange blir regnet som Norges Matterhorn. Du kjører forbi Storlidalsvatna og kommer til Storli der du parkerer bilen.

Nå har du flere valg avhengig av årstid og hvilket terreng du liker å gå i. Som sommerrute vil jeg foreslå at du tar direkteruta langs Storbekkdalen. Er du av de sprekere turvandrere kan du gå turen fra Storli til toppen av Storbekkhøa på under to timer.

Du følger merka stig fra Bortistu i Storli langs Veslebekken på østsida av Storbekken til du kommer over skogbandet. Når du kommer til kote 1000m og ser en hytte ved stigen tar du av til venstre og innover Storbekkdalen. Snart ser du Storbekkhøa rett fram i nordlig retning. Dalen innover er lett og slak.

Men innst inne er det bratt opp mot toppen. Liker du kliving kan du ta turen rett opp berga mot toppen. Er ikke det noe for deg, krysser du over Storbekken og følger ryggen opp på vestsida. Også her er det bratt det siste stykket før du kommer opp. Fra toppen er det meget flott utsikt til alle sider, både mot Innerdalsfjella med Trolla som det høyeste, Gjevilvassdalen med Kamman og de sentrale delene av Trollheimen. I sannhet lønn for innsatsen.

Nedstigningen bør skje etter ryggen på vestsida av Storbekken. Vær forsiktig i starten. Det er bratt ned fra toppen.Er det snø må du holde deg godt unna kanten mot Storbekkdalen. Når du er kommet ned bratta er det særdeles fint å gå ryggen ned mot skogbandet. Et lite stykke ned i skogen kan du treffe på klebersteinsbruddet. Det ligger tett ved Storbekken på østsida. Finn en høvelig plass å krysse bekken, studér stedet der de tok ut klebersteinen, og kjenn kor mykt fjellet er.. Klebersteinen ble brukt til gryter, og til vanger i lysomner. Herfra går du stigen østover til du er på stigen der du gikk opp. Hold denne ned til Storligrenda.

Om vinteren vil jeg anbefale at du går fra Storli forbi Lonplassen og opp langs Lona mot Lontjønna. Det eldste og største kraftverket i Storlidalen låg ved Lona med reguleringsdam i Lontjønna. Effekten var på 17 kilowatt og det ga strøm til Storligrenda.

Du har nå gått fem km og det kan være godt med en rast i området ved Lontjønna. Kanskje vil du reflektere over de foregangsmenn som bygde kraftverk først i 1930 – åra. Og tenke på den glede som lys og varme gir.

Etter mat og drikke er du klar til å ta den brattere delen opp mot toppen. Det er nå 600 høydemeter på knappe 4 km å gå. Du sparer krefter ved å legge feller under skia. Hold kursen i nordøstlig retning og gå inn mot toppen i en bue fra vest. Det er en vardekasse på toppen der du kan se hvor mange som har besøkt toppen.

Etter en kaffekopp, litt mat og kanskje en bit Dronningsjokolade, er du klar til å renne ned til Storli igjen. Det sikreste er å ta turen vestover fra toppen og så samme ruta ned via Lontjønna til Storli. Ønsker du en annen rute ned, kan du ta mot Halsbekkhøa, runde denne på vestsida og så renne ned Halsbekkdalen til du kommer til flatere terreng under Kvannflatbruna og så ta vestover mot Storli.

Litteratur om Storlidalen: Storlidalen En reise i natur og tid. Utgitt av Trollheimen ferie og Oppdal magasinet nr 1 – 2001

Nyttig informasjon:
Kart: ROMFO 1420 II
Høydeforskjell: 870 m
Lengde: opp 10 km

Tilbake

Tur 17: Storli – Tovatna og toppturer til Kringlehøa og Storsalen

Turen fra Storli til Tovatna er en lett tur som fører en inn i en herlig natur med vatn og svære fjell på alle sider. Det er en tur for familier som liker å gå i slakk stigning på skikkelig vei, der en enten kan bære minsten på ryggen eller trille i tilhenger. Dette er også turen for de som liker å sykle inn i fjellheimen. Og det er turen for de som liker å fiske, enten fra land eller fra båt. Selvfølgelig er det og en fin og lett tur på ski vinter og vår. For de med trang etter å ferdes i bratte fjell er det mange mulighet for kjempefine toppturer.

Fra R70 på Lønset er det 20 km inn til Storligrenda. Veien gjennom Storlidalen er mye mer enn en transportetappe. Du kjører innover en vakker dal full av historie. Trollheimen Ferie har gitt ut et hefte om “STORLIDALEN En reise i natur og tid”. Dette kan vi anbefale.

Når du kommer til Storli parkerer du bilen på en romslig parkeringsplass. Fra Storli til Tovatna er det 4 km med lett stigning. Dersom du er på fottur, kan du velge å gå turiststigen. Den går på andre sida av elva Kjela. Du må gå attende en 3 – 400 m langs veien til du ser skiltet som viser stigen mot Innerdalen. Dette er en grei stig som går rett mot Tovatna. Sykler du eller triller du barnevogn følger du veien.Den ble bygd i forbindelse med utbygginga av Driva Kraftanlegg. Veien er stengt for biltrafikk. Etter 3 km kommer du til en setervang med ei hytte.
På kartet står det Romfosætra. Fram til 1910 var det Sunndalinger som leide seterhamn her. Det er en slitets historie bak denne setra. Vi kan neppe forestille oss det strevet det måtte ha vært å få buskapen opp den bratte lia attmed Ottafossen, og gjennom den lange Ottdalen helt fram til Tovatna og setra.

Like før Tovatna er det et veidele og en trimpost. Veien til høyre fører fram til demningen. Her er det 8 km med lett sykkelvei. Fra demningen går det stig til Kårvatn i Todalen. Mellom Todalen og Storlidalen har vi en gammel ferdselåre, kanskje den som ble mest benytta ved trafikken mellom Møre og Oppdal før vi fikk veg opp Gråura.

Veien til venstre fra Trimposten stopper ved inntaket til sjakta, der vatnet går ned i tunnelen som fører til kraftstasjonen i Sunndalen. Fra denne tappestasjonen går det stig til Innerdalen. Også her hadde vi en gammel ferdselsåre mellom Møre og Trøndelag. Følger du denne stigen en par kilometer fra trimposten, ser du et nes som stikker ut i vatnet. Her er det fin sandstrand. Frister det å bade og slå opp teltet, så er dette rette plassen.

Tovatna er gode fiskevatn. Du kan kjøpe fiskekort og leie båt ved å kontakte Storli gard (tlf. 72 42 37 14). Om vinteren vil det vanligvis være oppkjørt spor fra Storli langs Kjela til Tovatna.

Toppturer. De fleste vil være fornøyd med en tur fram til Tovatna der en finner mange steder å slå seg til ro. Men noen føler sikkert dragning mot de flotte fjella rundt Tovatna. Dette er et unikt fjellområde med bratte og høge fjell på alle sider. De fjella som kjentfolk rangerer høyest når det gjelder spennende tilkomst og flott utsikt er Kringlehøa i vest og Storsalen i sørvest.
Kringlehøa (1498) har bratte fjellsider på alle kanter. Spesielt er sørveggen dramatisk med et fall på 900 ned i Innerdalen. Utsikten mot Norges vakreste dal med omliggende fjell er fantastisk.
Storsalen (1798) er et mangfoldig fjellmassiv. Den har loddrette vegger, spisse rygger og flate platåer. Fra toppen er det et imponerende skue. I klart vær kan en se hele Trollheimen, Dovre / Skrymtheimen og Galdhøpiggen i Jotunheimen.

OBS ! Dersom du ønsker å gå noen av toppturene bør du ha med lokalkjent fjellfører. Ta kontakt med Oppdal Turistkontor (tlf 72 40 04 70) som kan formidle fjellfører til turene.

Nyttig informasjon:
Kart: Storli – Tovatna : Romfo 1420 II
Høydeforskjell: 627 – 757 moh
Lengde: 4 km
Tid opp: 1 t

Tilbake

Tur 18 – Turer ved starten av skisesongen

Mens vi venter på jula med høgtid, god mat, flere fridager og snø, kan vi legge planer for de første skiturene.

Noe forberedelse må kanskje til. Er skiutstyret i orden? Er det på tide å skrape av klister fra siste sesong? Trenger du eller andre i familien nytt turutstyr?

Skal du ha glede av skituren er det særlig viktig å ha gode og varme skistøvler. Men også ski, bindinger, staver og klær må passe til turen du velger. En trenger slett ikke å kjøpe dyrt og motepreget superutstyr. Det viktigste er at du holder varmen, føler deg ledig, og trives med utstyret.

For de fleste er turene i juleferien starten på skisesongen. Det kan være lurt å begynne med å gå i oppkjørte løyper. Grøtsætra med løyper til Skaret og Gjevilvassdalen er et godt alternativ. Dersom du ser på tur 9 i Turbanken, vil du finne kartskisser, bilder og beskrivelse av turer fra Grøtsætra.

 

Et annet riktig bra utgangspunkt for de første skiturene er Stølen. Kjør forbi skisentret og parker der Kongeveien starter. Her kan du ta en kort tur til Bjørklia, eller velge mellom lengre turer mot Stavsjøen eller Fjellskolen.  Løypene går i et variert og lett terreng, der du som oftest møter mange glade skiløpere.

Vi tar også med et forslag for de som har tanker om en topptur. Vårt valg er Storhornet, et kjent landemerke i bygda vår, og uten tvil den mest populære vintertoppen i Oppdal. Storhornet er en magnet for mange sprekinger i jula. Noen har som tradisjon å ta turen til toppen enten om julaften eller nyttårsaften.

Dersom Storhornet frister, bør du legge feller på skia, kjøre til Festa, og ta av mot Breen gard der du kan parkere bilen. Start turen rolig, – det er nesten 900 høgdemeter til topps! Følg den nyuthogde løypa øst for garden Breen. Når du kommer opp til skogbandet, går du mot nordvest. Lenger oppe går du på østsida av Våråndfonna. Når du er kommet opp bratta, er det slakere fram mot Steinhytta som ligger like ned for varden. Hytta ble bygd i 1946. Inne i hytta ligger det ei fjellbok. Fra 1946 og fram til og med 2006 er det skrevet inn mer enn 80 000 navn i bøkene.  Særlig i påskehelga er det mye folk på Hornet. Siste påske ble det registrert over 1650 besøkende. På ei helg kan over 250 skiløpere være innom hytta på toppen.

Du er i godt selskap om du velger å ta skituren til Storhornet.

Nyttig informasjon:
Kart: OPPDAL 1520 III
Lengde: 7 km en veg
Tid opp: 3 timer opp